blogg.no » Kulturkameleonene

Events from Bordeaux, chapter six

So, we are back with a new note in our oh so famous blog.

First, I have to apologize that there has been so long since the last time, but I guess you're accustomed to the delays by now. Even the sweeter when an update is available, or what?

I will try to fill you in on the events that have taken place as best as my memory knows how. As you can imagine, the weeks just fuse into one big pile of memories.

Secondly, I have to announce that we just finished our first course, Geo Politics, with an amazing presentation that just blew Mr. Dawson (our professor) away. You shouldnt blow your own trompet, I know, but Mr. Dawson told us that with our work, we raised the standard of the university. Yes, the Erasmus students are the best!

So, the weeks up to last weekend pretty much consisted of preparing for the presentation in Geo Politics and Cross Cultural Management. I wont bore you with that....dull school stuff

Since last time, we went on a trip, or, I went on a trip last friday. Sturle was preoccupied with entertaining his girlfriend Jeanette who came to visit him, so understandably he wanted to stay home. More on that later. The destination of the trip was beautiful Barcelona. We hired some cars and went on a roadtrip for 650km. We were eight persons in total, two cars and a lot of highway. I drove the one car, a Renault DS3, which appears as a race car compared to my beloved Audi back home in the old country. Dont worry Aud, everyone can't be a race car, I still love you for who you are. Anyway, the trip went smoothly with good weather and good spirit among the roadtrippers. Barcelona was warm and humid. Perfect! It was good to take a vacation from the vacation, living the jetset lifestyle as Morten put it. We didnt have much time since we only were in Barca for the weekend, so on saturday we walked around to see the sights. We walked a lot....and then some more. My feet are still traumatized. But all in all, it was worth it. The trip back wasn't all that problemfree. After barely surviving getting out of Barcelona, it started raining heavy on the highway. This was ok, we made it to Toulouse, a french city we had to see. The rain followed us all the way, so I guess Toulouse wasn't as beautiful as it could be. After walking around the city to find the sights (familiar?) we were wet and hungry and luckily we managed to find the only restaurant in Toulouse that was open on sundays (appearantly). The way out of the city includes the near loss of a creditcard and an unpleasant close encounter with a bus. A big bad bus! I get the chills whenever I think about it.

So, everyone is still in one piece, and as it were, we didnt get back in time to celebrate Sturles birthday on sunday. But, he was well taken care of by the Erasmus who was left behind, and Jeanette of course.

As I mentioned, my dear roomate was visited by his girlfriend last friday and he had some secret plans which included upgrading his relationship. He made his proposal of marriage and got a yes. Lucky man.

So, else than this we try to keep our consumption of red wine at a certain level. There is, believe it or not, some we still havent tried. There is also a vacation coming up in a week, so I guess we will do something fun then. Updates will follow.

Until next time...

Peace

Finally, some pictures

So, there is a lot of pictures from the last month, we cant possibly upload all of them....but below is a selection of the most representative photos from our stay in Bordeaux. (c)


This is our street; Rue Chantecrit


Entrance to the university


Our appartment; livingroom



Well...french parking

The best of the best, from the left; Nicola aka El Capitano, Sturle, Alex, Lasse and Camilla


Monument (?)



Park

Picnic at the riverside; Sturle, Lasse, Camilla and Alex



Laundry


The boardwalk


El Capitano trying his first snus...Voulez vous snus? Oui merci




Shopping street


Place de la Vittoire


Gamblers; on our way to the casino


Yezz....the Casino


Cathedral

 

The crazy appartment:





 


 

Eating escargot:






From left: Lasse, Camilla, Alex, Marie, Sturle and moi

25.sep.2010

Voulez vous des Escargot?

Svaret ble; Oui!

 

Men først og fremst takk for sist og håper dere alle har hatt noen fine uker siden sist gang.. Ja d er faktisk gått nesten to uker, beklager dette :)

Så hva har skjedd siden sist gang lurer dere nok på? Jo vi har ute for både d ene og d andre. La meg prøve å koke sammen dette i nogenlunde kronologisk rekkefølge.

Skolen skal jo være første prioritet her nede og det tror jeg vi kan oppsummere så langt med at den er også. Til tross for søvnløse netter, (et resultat av overdrevne mengder fransk innpåsliten mygg og en dødelig nattevarme) så har vi sittet på første benk som de to blåøyde skolelysene vi er ved hver bidige forelesing. Siden sist har vi også startet et par nye fag, blant disse cross cultural management. Erfaring: ikke bra. Hvorfor? Jo d har seg sånn at når en foreleser er mer forelska i seg selv enn noen andre vesener på denne jord, i tillegg sto bakerst i køen når Gud delte ut den sosiale intelligensen OG glatt hoppet over det som kan ha vært servert av praktisk og teoretisk pedagogikk i en av Amerikas Sør-stater, ja da leverer ikke faget på øverste hylle. Vår amerikanske venn tiltaler nemlig italienerne som ?guidos?, mexicanerne som ?spicks? og tyskerne som ?crouts?. Uten å gå i dybden på slangens opphav så er fellesnevneren her at dette er nedsettende beskrivelser av etniske grupper. Mildt sagt merkelig oppførsel av en som skal lære oss å forstå og respektere fremmede kulturer. Men la meg understreke at majoriteten av lærerne er både flinke og hyggelige :)

Samme dag som vår ublide møtet med ?Bill? fikk vi besøk av to gladgutter fra vårt kjære Norge. Mens den ene hadde kjørt fra Kristiansand,(riktignok med hjelp av ei ferge over Skagerrak) mellomlandet den andre i Amsterdam etter takeoff fra Angola. Og sammen rullet de inn i leiligheten vår forrige fredag. Ja du leste riktig, de rullet direkte inn i første etasje av leiligheten vi hadde byttelånt for helgen. I stedet for å utdype leilighetens sære, men samtidig svært tiltrekkende design så overlater jeg dere til de vedlagte bilder. Helgen ble tilbrakt i leilighetens bardisk, i byens gater og restauranter, og i St Emilion med byens brosteingater og vinkjellere. At det også var innhøstingsfest av vindruer nettopp denne søndagen gjorde ikke turen mindre minnerik. Uten å oppfattes som innhabil turguide med ei hånd i lommeboka til Bjørn Kjos så anbefales Bordeaux og St Emilion til alle som er glad i Nydelig arkitektur, kultur, og de beste viner.

Men tilbake til tittelen på innlegget. Vi feiret bursdagen til vår svenske venninne her på onsdag og tok henne i den forbindelse med ut på en bedre restaurant. Og la meg med dette også poengtere bloggens navn og vårt mål om å være norske kulturkameleoner i Frankrike. Så hva er den mest franske og samtidig minst appetittvekkende retten man kan bli servert på en restaurant i dette landet? Ja du har som vanlig helt rett kjære leser, Escargot. Eller snegler som vi vikinger kaller det. Fremdeles boende i sitt kjære hjem, Kokes disse rakkarene i en blanding av olje, hvitløk og pesto. Resultat: lite appellerende estetikk, men overraskende god smak. Ja for når kelneren foreslo snegler til forrett rettet våre rake rygger seg og vi takket ja. For i vår stadige søken etter kulturkameleonenes nirvana er slike opplevelser kun å oppfatte som et lite steg i kulminasjonens lange stige....

Google translate is overrated

To suit the needs of our friends in Bordeaux, the blog will from now on be available in English as they are having a tough time translating from Norwegian into whatever language they prefer. We can't really understand why, but here goes.

Well, it's been almost four days since the last update according to the last post. The days goes by so quickly down here, its hard to keep track. 

So, I guess you are wondering what's been happening since last time? For starters, I can mention that Studen and myself have acquired a 10 clip tram ticket to avoid any future bad encounters with the tram supervisors, the law of the tram! After talking to people about it, we have come to the conclusion that we were very lucky the last time. Usually they work in packs of 6 to 7, blocking the entrance so that no-one gets out, scouting the crowd to pinpoint the nervous ones and then strike. Its quite intimidating! Also, I'm sure they have a degree in psychology, as there is no escape, they always catch the "bad guys". Its kind of a "black and white" world in the tram supervisors world.

Appart from the lurking horror of the tram supervisors, we've attended the university everyday (appart from today and the weekend). It's really hard to figure out when and where our courses are. The schedule they handed out is full of flaws; a lot of the courses we have chosen doesn't even appear on it :P But we have been passing time with the intensive course in French. Later on we will be split into two groups, one for beginners (thats were I am) and one for the more advanced (almost everyone else included Sturle). So...looking forward to that.

On friday we attended our first "real" course. At least we think so. On the schedule its called Geo Politics, but on the list of courses its called Geo Economics. Honest mistake made by the school administration. Confused us? Not at all.
Anyway, the grading in this course is quite different from what we are used to in Norway. You can obtain a maximum of 20 points (they say its impossible to obtain more than 17 points); the professor can give you 1-5 points depending on how active you are in class, 1-5 points depending on how much he likes you (!), 1-5 points on a final presentation of an assignment (instead of an exam) and a maximum of 5 points for showing up in every class. Also, you get -2 points if you miss a lecture. 

This weekend we attended an "apéro", kind of a preparty or "vorspiel", invited by some of our french university colleagues. Afterwards we went to this bar that had some cooperation with INSEEC. There was a lot of screens in the bar, showing pictures....of men. Men in their underwear and what else. I don't think I have to spell out what kind of bar it was, but we were a large group of both guys and girls, so the incomfort was temporary. We hade a great time. And also Studen really enjoyed himself, if it was the colorful setting in the bar, or the thought of his stomach finally settling back to normal I really can't tell. 
I didn't tell you? Friday night we had some beers at a bar in downtown Bordeaux, followed by a visit to a cuban club where it was kind of crowded to say the least, "sild i tønne" literally speaking. Anyway, the next day wasn't very kind to Sturle. His stomach made a rebellion, and...well, you get the picture.

Last night we went to our very first visit to a french cinema, together with our good friends form INSEEC and ECE. It wasn't all that different for Norway, rest assured.  But a good experience.
Today we were supposed to go to the beach. We've had like sun and thirty degrees every day for the last week, but today we woke up to the sound of heavy rain outside, so those plans went down the drain.

So, since there is nothing happening at the uni today (we think), we want to go "pump some iron", if we can just figure out which gym to pick. We have three alternatives, all with their pro and cons. No obvious choice.
First, we got the best one when it comes to space and equipment: the legendary FitnessFirst. A great gym with all the equipment you need, modern, lots of space and free coffee. Special offer: 300 euros for three months. Appart from its appearance and the free coffee, the fact that its really far from us, and the price, kind of makes us hate the place.
The second alternative is ConquestForm, a small place like ten minutes walk from our appartment. Its cheaper, half the price from FitnessFirst, but it is really small and the equipment is old. The third one, I don't remember the name, is like ten minutes away by tram and walking. They've got a big location, but their opening hours are more than questionable. They open at nine in the morning, close for a three hour brake at two o clock, then re-opens at five and closes again at eight o'clock. But this is also the cheapest one. So, hard choice. Well, FitnessFirst is kind of the obvious NO, but we have to pick one of the other two. Sigh, life is hard (also considering my supply of snus is getting low).

Well, this is it for now. I was planning on adding some pictures, but I havent really gone through all of them, so, next time, I promise...


Love and peace, the Chameleons






 

to baguetter, en trikk og dårlig ost..

Da var d plutselig gått noen dager uten innlegg for kulturkameleonene og visste vi d ikke; flere hundretusener av norske og internasjonale mennesker (betydningsfulle som sådan) har vist sitt nesten dyriske behov for en ny oppdatering fra blogens underverden.. eller Bordeaux som vi lokale liker å kalle d.

Siden sist vi hørte fra oss har begivenhetene stått i kø, faktisk på rad og rekke, men uten og snike. De som har sneket derimot er undertegnede, og Le grande E som han kalles av våre fransktalende medstudenter. Hendelsen fant sted på quai de Chartrons en duggfrisk tirsdags morgen. Etter en stor frokost akkompagnert med tilsvarende store mengder kaffe befant vi oss plutselig i et stort dilemma. Vi hadde ti minutter på å nå skolen som ligger 12-15 min gange unna og gleden var derfor stor når vi så trikken elegant skli opp ved vår side. Problemet, og her kommer dilemmaet inn, var bare d at hverken jeg eller Espen hadde noe kontanter.. Skulle vi hoppe på trikken uten og betale eller spasere, men da komme for sent til skolen?? Ja dere gjettet riktig, vi hoppet på.

Hvorfor nevner vi så denne bagatellen i en så viktig blog? jo det har seg nemlig sånn at i det dørene skal til å lukkes glir en pent kledd herremann med en stor blank tavle over terskelen som skiller trikkens elite fra de myke fotgjengere. "Bonjour"! sier mannen som viser frem en slags elektronisk tavle/IPad-greie og et identifikasjonspapir merket noe fransk som vi kun gjetter oss frem til innholdet av. Det neste som skjer er at Le grande E tar tak i armen min, peker på døra som er i ferd med å lukke seg, og roper : Løp" !! Med 5 cm klaring greier jeg og LGE å presse våre trette kropper sidelengs ut gjennom skyvedøren etterfulgt av et lite "klakk" som er lyden av de lengtende dørene som møtes. Uten noengang å snu oss (d må man aldri gjør!) løper vi uten stopp til skolen. Vi er heldige, Le inspecteur er igjen på trikken.... Etter denne nesten fatale hendelsen har vi ikke sneket på trikken på over et døgn. 50 euro i bot ville svidd kraftig på et allerede skralt stipendbasert budsjett.

Så hva gjør vi utenom å snike på trikken, jo vi går på skole her nede. Første virkelige undervisningsdag startet i dag og første time var fransk språk. LGE som har så nær null erfaring som mulig med det franske språk kastet seg ut i havet av meningsløse franske høflighetsfraser og imponerte stort. I morgen skal vi foran klassen og fortelle og forklare alt fra hvor gamle vi er til hvilke fritidsgreier vi sysler med. Ettersom vi ikke har forberedt oss i det hele tatt så runder blogen snart av. En innrømmelse må vi allikevel komme med før blogens slutt, nemlig at gårsdagen ble tilbrakt på et stort pledd på en plen nede ved elva. På pleddet satt 6 mannfolk og ei jente og drakk rødvin og spiste ost som dere i Norge sannsynligvis hadde lukta hvis vinduet sto åpent. Svært fransk, ja vi vet d, men sånn er d bare. Vi glir inn i miljøene uten å vie de unaturlige ritualer en eneste bekymring.

Det er nemlig det en kulturkameleon gjør???






Rue Chantecrit No49

Etter en lang reise, som offisielt startet fra Arendal sånn kvart på elleve'ish fredag 27 august, kom vi oss uskadde frem til målet for turen; Bordeaux, nærmere bestemt vår eksklusive penthouse i Rue Chantecrit No49, sånn rundt ti på kvelden. Vårt første møte med det franske folk var en taxisjåfør som virket å ha en heller dårlig dag på jobb. Han visste også nøyaktig hvor det var vi skulle etter at vi hadde gitt ham addressen, hvertfall sånn ca. Det var ikke verre enn at han dro opp kartbok ved hvert røde lys vi traff på veien. GPS er ikke standardutstyr, greit nok.

For de som satt hjemme full av bekymring, så kan dere endelig puste ut. Turen gikk smertefritt, uten tap av eiendeler annet enn en hengelås som tilhørte kofferten min. Ingen skader å rapportere. Alt vel.

Selv om vi var blitt lovet at vi kunne flytte inn i leiligheten vår ved ankomst, så var vi likevel litt bekymret. Engelskkunnskapene til vertene våre er heller beskjedne, så selv en enkel lovnad som "yez, yez, we are expecting you" sådde frø av tvil. Dette er en ferieleilighet som ofte leies ut en langweekend eller en uke av gangen, så hypoteser ble laget om hvorvidt de trodde vi var noen andre eller ikke. Tankerekkene viste seg å være grunnløse, for da vi ankom tok vi en rask telefon og plutselig sto de på utsiden og ønsket oss velkomne. 

De var behjelpelige med å vise oss rundt i leiligheten, dra frem kart og vise oss hvordan lysbryterne fungerte. Vi nikket og smilte, mens de forklarte. Var nok mye info som ble "lost in translation", men de skal ha for at de var veldig ivrige til å hjelpe og forklare. Thumbs up!
De hadde til og med fylt opp kjøleskapet med en del grunnleggende matvarer, blant dem kan nevnes svenske kavringer (lignet på kavringer), div syltetøy, tomatkonsentrat på tube, smør, melk og juice, i tillegg til noe tørrvarer som vi ikke har redegjort for ennå.

I dag har vi hatt en lang spasertur inn til sentrum og rekognosert litt. Vi har funnet universitetet vårt, skaffet oss kontantkort med franske tlf nummere og funnet ut hvordan trikken fungerer (veldig greit), BigMac indeksen tyder på at det er billigere her enn hjemme, man holder seg elegant under femtilappen for en vanlig meny. 

Ellers kan det nevnes at det er utrolig varmt her nede, har ikke sett hvor varmt, men la oss si en ekstremt god norsk sommer. Hvertfall idag. I elleve tida på kvelden i går var vi ute og gikk en romantisk spasertur på promenaden langs elva, i t-skjorte!! WOW! Ja, vi vet. Vi avsluttet kvelden med en pils på en pub nede ved promendaen, 150 meter fra leiligheten. 

Nå har vi nettopp avsluttet en bedre middag med svinekoteletter og pasta, med rødvin. Rødvinen koster fra ca 10 kroner og oppover, så det er digg.

For de som lurer på hvorfor kulturkameleonene, dere kan lure litt til.

Gud å mi koså oss!

Peace!

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » Oktober 2010 » September 2010 » August 2010
hits